fredag 29. mars 2013

DYRKOLBOTN

Dyrkolbotn! Stranda, den vesle hyttegrenda som teller åtte hytter på andre siden av Heimevatnet.Stedet jeg har vært vant med å reise til hver påske. Stedet hvor hele familien på min fars side i åresvis har samlet i seg i hytten Stedet hvor jeg har overnattet hver påske fra jeg var 2 år og til ca.16 år.
Stranda
På det meste talte vi 14 stk,stort og smått, som overnattet i den vesle hytten med tre soverom og to hemser. Vel var det trangt,men dog enda koselig. Her har jeg mange gode minner med fettere og kusiner, tanter og onkler, besten, naboene fra de andre hyttene og andre som kom på besøk. Barn og voksne som lekte i snøen; bygde svær påskekylling i snø som ble farget gul,en prest (Helge Hitland) i snø,gravde underjordiske tunneler som vi kunne krype/ åle oss fra den ene hytten til den andre. Og ikke minst,alt det vanlige man lager i snøen som; snøhule og snømenn. I tillegg gikk vi lange turer på langrennsski,turer til Instebotn og Kupeknoten,for oss,Knolten. Kortere turer gikk gjerne til gården lengre inne eller på Vassfjellet,for folk i Standa ble dette fjellet døpt til "Kånefjellet" pga damene gjerne gikk på skitur hit om kvelden.
Vassfjellet og utsikt over Heimevatnet fra hytta

Et annet kjært minne er påskeskirennene som onkel Peder arrangerete hvert påskeaften. Her var det løyper som passet alle aldre, barn som voksne. Ballonger og kvister merket løypen en skulle gå, av og til var det poster ute i løypen hvor vi feks skulle kaste snøballer på blink. Ett påskerenn jeg husker godt,var da det i tillegg til vanlig påskeskirennet ble arrangert utkledningsrenn hvor alle tok det en fant på hyttene sine og kledde seg ut. Kan tro det var mye rart å se på. Underveis i løypen var det ulike poster med oppgaver som skulle løses. Appelsin som skulle skreller hel,pil og bue på ballonger,tippe erter på glass mm. Her måtte man jobbe sammen,men det kjekkeste for oss barn var å se de voksne kle seg ut,tulle rundt i løypen og ha det moro sammen med oss.
Medaljesermonien var og viktig. Onkel Peder hadde alltid premier. Her vanket det premier for
første,andre og tredje plass og for barn under skolealder; premie til alle. Videre var det og diplom til alle som deltok. Et meget kjært minne.
I dag fikk Julian oppleve noe av disse minnene jeg fikk som barn. Min kusine Solfrid med familie var på hytten og vi (jeg,Ø og Julian) bestemte oss for å ta turen på besøk. Det kjekke var og at min fetter Sven Ivar m/ familie og tok turen,i tillegg til hans foreldre og Julians mormor og morfar.   Slalomsko ble byttet ut med langrennsski,vel,Julian ville ha med slalomskiene og,så de ble pakket i tillegg. God mat i sekkene,solkrem i fjeset og solbriller på,var vi klar. Etter ca.40 min var vi fremme. Et kaos av biler møtte oss. Ingen sted å parkere,så vi måtte stå helt nede med hovedveien,men det gikk bra. Så var vi klar til " jeg snører min sekk,jeg spenner mine ski". En kort rusletur over Heimevatnet og vi var fremme. Her ventet Solfrid,Christer,Ida og Mari på oss. J ville rett på slalom for å vise de andre hvor flink han hadde blitt. Blanding mellom lek i snøen og ski på beina,koste de yngste seg. Litt mat i magen der menyen var alt fra; hotdog,fiskeburger til indrefilet av svin med grønnsaker. Nam! Hvem sier at man ikke kan nyte god mat på en engangsgrill i snøen?
Med mat i magen tok Julian og Mari seg en skitur innover vannet,mens vi satt igjen og koste oss i solveggen (sol fra knallblå himmel). Kjente folk hilste fra de preparerte løypene nede på vannet,mens andre kom oppom for å slå av en prat.
Som tradisjonen tro har vært i alle år,måtte vi ha et påskeskirenn. Men i år ble det langfredag istedenfor påskeaften av den grunn av at vi og Sven Ivar m/familie skulle nedigjen senere på dagen. Mens barna lekte inne i hytten,lagde vi voksne til en flott løype med kvitster og ballonger som løypemerker,tradisjonen tro, en post hvor de skulle kaste snøball i en bøtte ble og lagt inn. Så var det bare for oss å få barna ut. For Julian var dette første gangen han gikk skirenn,men dette hindret han ikke. Med morfar og Solfrid som sa"klar-ferdig-gå",satte de en etter en,i alt tre deltakere,utfor den vesle bakken,ned på vannet og rundt den merkede løypen,med stopp for å hive snøball i bøtten. To av tre,tre av tre treff,før de hastet videre. En runde ble til tre,vi voksne heiet og heiet,noen falt,men kom seg fort på beina og gikk videre i høyt tempo. Konkurranse instinktet var vekket hos de alle. Humør og tempo var det ikke noe å klage over.

Julian  i farta!!
Vel i mål ventet medaljesermoni. De voksne laget fanfare, jublet,mens Solfrid delte ut gullmedaljer og diplom til alle tre,i tillegg til "gull penger". Med gullmedalje rundt halsen og diplom i hånden stod  tre stolte barn på pallen og skinte om kapp med solen.
En nydelig skitur med barna inntil fossen og tilbake avsluttet en flott dag i Dyrkolbotn....
Julian og Mari
...en flott dag der to av tre barn fikk for første gang oppleve påsketradisjoner slik deres foreldrene vaks opp med. Flotte tradisjoner som er viktig å gi videre til neste generasjon. Mange gode minner som dukket opp for min del da vi lot skiene gli over vannet mot Stranda, Fossen,Rustebrekka,Instebotn og KnoltenM inner om tider det var yrende liv og røre i Standa i påsken.
Påsken var og er en fantastisk tid å være barn på i Dyrkolbotn!

GOD PÅSKE!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen noen ord om hva du synes om innelegget og bloggen.