onsdag 29. mai 2013

Det stod en liten løvetann

Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds på landevegens grøftekant i sølevann til knes. Et bustehue lyste gult: Å nei; hvor jeg er fin! ...Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går, i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår. Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.
 


På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett. Og pjokken ropte: "Se på meg, hva jeg har funnet her!" Men barna bare lo og sa: "Så pjuskete den er!"

"Å, nei så menn," sa pjokken, "jeg skal ta den med til mor, så sier hunat den er fin og jeg er veldig stor." "Det si'r hun for å trøste deg," sa de som stod omkring, "for du er bare fire år og skjønner ingenting."


Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset litte grann, og blomsten hang med hue ned og lengtet etter vann. Han åpnet døra seint og tungt, og plutselig sa mor: "Å gid så fin en blomst du har - å nei hvor du er stor!"

"Du si'r det for å trøste, du," sa pjokken likegla. "Å langtifra," sa mor og lo "Jeg mente det jeg sa. Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann som kommer hjem og har med seg sin første løvetann."


Tekst: Alf Prøysen

søndag 19. mai 2013

Glimt fra....

...... vår 17 Mai 2013

Julian`s siste gang han går i barnetoget i Knarvik under fanen til Juvikstølen barnehage. Siste gang han underholder med sang sammen med alle de andre barna i barnehagene i Knarvik. Siste 17 mai som barnehage gutt!

Dagen startet med at jeg våkenet av saluttene fra Solåsen kl.07:00. Ørjan hengte ut flagget litt over en time senere da vi stod opp for deretter å gi Julian 17 mai klippen som skulle ha vært gjort for noen dager siden. Men travle som vi er, har det blitt utsatt til siste liten. Deretter var det å kle på mennene dress, knyte slips knute og passe på at junior ikke skitnet og krøllet dressbuksen for mye før vi kom oss ut dørene. Selv skulle jeg ha på meg fest bunaden til Nordhordland. Mye styr å få på underskjørt, x-antall søljer og pynt, brystduk, belter mm skal sitte skikkelig før man er klar til å gå ut døren. Vel ferdig kjørte vi til Knarvik. Her møtte vi mange av kompisene til Julian og venner av oss som vi gikk sammen med i toget. Julian og kompisene gikk fremme med fanen, mens foreldre kom sigende etter pratenede. Barna koste seg, fløytet i fløyter og ropte HURRA! Vèret var perfekt; overskyet og ca. 18 grader :) Ikke for varmt eller for kaldt når man går i fin stasen. Tilbake til start som er ved Nordhordlandhallen, starter kampen om å få seg en sitte plass ved et bord inne i hallen. Og dette er ikke lett når x- antall mennesker skal inne samme døren på en gang, med samme mål;  KAPRE ET BORD! Men heldigvis hadde noen venner av oss fått tak i et, så litt innsanking av ekstra stoler var det plass til oss alle. Musikk av Knarvik Skulekorps, flott tale av ordføreren i Lindås, sang fra skolebarn og ikke minst alle barnehagen barna i Knarvik var en del av underholdningen. Mens vi voksne hørte på dette, løp Julian sammen med datteren til bestevenninnen min og utførte de obligatoriske lekene; Stylter, sykling, sekkeløp og potetløp. Og mange små premier ble innkassert. Fiskedam hvor det bet leker på kroken var og kjekt.
Etter at tingene ebbet ut i Knarvik, dro vi en tur innom Sæbø skule hvor Julian skal gå til høsten.
Dette er og stedet hvor vi nok kommer til å feire 17 mai fremover. Her fikk jeg litt av den godgamle 17 mai feiringen. Lekene rundtom på skoleplassen, barn og voksne skjønt forenet sammen. Luftgever som smalt, ballonger som sprakk, jenter som hylte i det de falt ned fra "pute krig" stokken, barn som lo, jublet da de vant, fløyter som tutet og litt regn i luften. Slik 17 mai er. Etter å ha sjekket ut opplegget her, dro vi hjem for å slappe av før neste utfklukt.

Vi har startet en tradisjon sammen med to vennepar om at vi feirer ulike sammenkomster sammen; Nyttårsaften, 17 mai og St.Hans. Så i kveld skal vi på hjorte middag til et vennepar. Selv skal jeg stå for dessert, så i går bakte jeg en Dragon Arctic Roll. Det er en slags sukkerbund som er marmorert med lyst og mørk deig. Og ettersom jeg kunne lage den ferdig i går, ble det gjort nå. Inni, dvs oppå flaten er det jordbærsyltetøy, is og sjokolade som deretter rulles sammen til en rullekake og puttes i fryseren. Må si jeg er spent på resultatet som nå ligger i fryseboksen og venter på å bli spist senere. Er første gang jeg lager den,så spennende blir det. Skal eksperimentere med den fremover og se om jeg kan gjøre noen forandringer på den, kanskje finne opp nye smaker. Ønsker du å lage denne, finner du oppskriften her.
Kvelden ble avsluttet med hjortemiddag, Dragon Arctic Roll, jordbær og is sammen med gode venner. Og selvfølgelig noe godt i glasset.

Håper alle har hatt en flott 17. MAI feiring.






mandag 6. mai 2013

Bæ,bæ....

..... lille sau! Ja, sau! For nede på marken vår går det 9 sauer omkring og beiter. De var der i går morges da vi stod opp. Hvor de kommer fra,vet vi ikke,men vi måtte kikke en ekstra gang ut vinduet for å se at vi ikke hadde sett feil.
Både jeg og Ørjan prøvde å snike oss innpå for å se om de var merket, men med Ørjan stakk de så snart han gikk nedover. Selv kom jeg ganske nærmet og fikk avkreftet eller bekreftet,alt etter hvordan man ser det, at det ser ut som de ikke er merket. Etter litt frem og tilbake,fikk vi ringt noen av dem som har sauer på beite i nærheten av oss. Men det manglet ikke noen,så hvem som eier disse er et mysterie. Og hvordan de har kommet dit og forsåvidt. For å komme seg dit,må de enten ha gått forbi huset vårt og ned,eller via nabo markene. Mest sannsynlig det siste. Og det betyr at det er en del gjerder med hull rundtur her. Ikke bare vårt,men naboenes og så vi får ta en kikk i løpet av uken.
Vel,de går nå og beiter fredelig nede på marken,uvitende om at vi følger med dem. Og koselig er det med sauer som beiter utenfor. Hører liksom med når man bor på landet og ikke minst på et småbruk. Så hva som er det neste dyret som finner vei til oss,får være et mysterie inntil det evt skjer.
Så fra stuen på Bøketunet,sier jeg bare; bæææææ....

onsdag 1. mai 2013

STREIF

I dag var det Streif i Sæbøvågen og som  en sv de nærmeste naboene, måtte vi kikke på hva dette var. Arrangementet startet kl.10 med ulike gåturer; Fra Kviste til Sæbøvågen,fra Lundsåsen til Sæbøvågen  var to av turene. Andre ting man kunne gjøre var ridning eller kjøretur med hest og vogn. Fridykking,aktivitetsløype,rotur,A-joller mm var og på programmet.
Vi hadde avtale om å møte en kompis av J og moren for å gå sammen ned,ettersom vi alle er nyinnflyttere til bygden. Så da vi kledde oss skinte solen fra nesten blå himmel,men med stiv kuling i kastene var det surt og det hjalp ikke på at det kom regn. Og da mener jeg mye regn. Men, det stoppet ikke oss for å ta turen ned i vågen.
Her fant vi hesteridning eller kjøring med hest og vogn. Og nede på slipppen var det salg av fiskesupper,kaker og annen god mat. Trang var det og,men desto koseligere. Her var det og salg av håndarbeid,hjemmelagde kniver og ausekar mm. Spennende for små gutter. Begge guttene ridde på hest og ville hest ridd mer,men stiv kuling og regn valgte vi å gå ned på slippen. Her vanket det kake og saft på guttene og kaffe til Ø. Deretter gikk vi til Ungdomsshuset for å levere inn svarene på aktivitetsløypen guttene hadde gjort på veien ned. Og alle barna som deltok fikk is. Første premien var familie billett til Akvariet,men J hadde ikke vinnerlykken med seg i dag. Bedre lykke neste gang.

Bursdag.....

Ettårs dag! Ett år siden vi første gang såg huset på Bøketunet. Første gang vi var utenfor og inni huset,løen og nøstet. Første gang vi gikk rundt og vurderte om dette kunne være noe for oss. Første gang vi fabulerte rundt hvordan vi kunne pusse opp huset,hvilke endringer som kunne gjøres og hvordan det såg ut før i tiden og hvordan det kanskje kom til å se ut.
Og første gang vi såg den overgrodd hage. Første gang vi lurte på hvordan den har sett ut før og hvordan den ville se ut etter en opprydding. Første gang vi såg hvordan det såg ut inni løen hvor vi fant en gammel hestesko på veggen,staurer,gjerde og båser til dyr mm. Første gang vi fabulerte om å kanskje lage klatrevegg i siloen,høns og andre ting. Første gang vi såg det store nøstet,bryggen og ikke minst,hvor fint det var nede i vågen. Første gang vi såg hvor fin plassen var.
Første gang vi tenkte; her kan vi bo. Første gang vi tenkte; her vil vi bo....
Og nå,ett år senere, bor vi her. Huset vi ønsket oss da vi var på visning for ett år siden i dag. Drømmehuset! Huset på Bøketunet,men som egentlig heter Srubbedalen fra gammelt av. Men i hagen står det to svære bøketrær,et mot nord og et mot sør,så tidligere eier døpte stedet om til Bøketunet. Noe jeg synes passer bedre og derav navnet på bloggen; "Livet på Bøketunet." Og bøketrærne er virkelig flott der de står som to voktere på hver sin side av huset. Et nydelig sted er det ivertfall. Å våkne opp til breeking, sauebjeller og fuglekvitring første gang vi overnattet var himmelsk. Og ikke nok med det,men det samme når vi kom fra jobb. Ingen during av biler som suser forbi i rasende fart nedenfor,ingen daglige sirener eller mas og tjas. Må bare si rene terapien både for kropp og sjel.
I løpet av de 11 mnd har både hus og hage fått en oppgradering fra hvordan det såg ut da vi overtok,,men enda gjenstår mye før vi kommer i mål. I mål slik vi ønsker at det skal bli både inne og ute. Men vi jobber på, og litt etter litt nærmer vi oss målet.