fredag 29. juli 2016
Pokèmon Go
Men, jeg måtte jo og finne ut hva dette spille som får folk til å gå mann av huse var. Kunne det være SÅ interessant og spennende at man ble hekta? Vel, etter å ha levert Rine i barnehagen tok jeg meg en gåtur rundt Lonene. Dette er noe jeg vanligvis gjør ofte, men denne gangen med Pokèmon installert på mobilen. Var det noen Pokèmons der og hva skulle jeg gjøre for å fange dem? Hørt noe om at en må kaste baller på dem,men bortsett fra det var jeg helt GRØNN. Første figur var et eller annet flaksende vesen som jeg ikke fikk tatt, men de 4 neste var figurer som stod i ro og etter å sikkert brukt x-antall baller fikk jeg fanget dem. Hurra, jeg klarte å fange 4 Pokèmons. Julian ble helt vill da jeg sendte melding og fortalte at mamma hadde fanget 4 stykker (vi spiller på samme konto). Kunne jeg ikke fange flere? Vel, svaret er vel at jeg er ikke HEKTA og spillet var ikke så spennende som alle vil ha det til. Jeg kommer til å ta med meg Julian på Pokèmon jakt, men noe jakting i timer alene blir det ikke. Og jeg tror neppe at jeg kommer til å fange så mange Pokèmons alene. Kanskje når jeg kjeder meg, trenger luft så kan jeg kanskje ta frem mobilen for å fange. Men jeg tror nok heller jeg tar meg en geocaching tur eller enn vanlig tur enn å jakte Pokèmon alene.
Så slik er mitt forhold til Pokèmon. Jeg verken hater eller elsker det, men det kommer aldri til å bli noe jeg kommer til å bli hekta på. Det var for kjedelig til at jeg gidder å løpe rundt som en tulling.
Så til alle dere som er hekta; kos dere masse. Jeg skal ikke stjele Pokèmons fra dere!!
lørdag 23. juli 2016
Solbær
I hagen vår finnes det solbærbusker tre steder,men kun et sted er det bær på buskene. Hvorfor det kun er bær på et sted,aner jeg ikke,men det stedet er selvfølgelig det stedet hvor det er vanskeligst å komme til å plukke. Stedet ligger nede i hjørnet på marken hvor man kun pr i dag kan komme til fra nedsiden,men der igjen befinner busken seg på motsatt side av gjerde som igjen gjør det vanskelig å få plukket alt. Og ikke nok med det,så vokser det en haug med brennenesler rundt og inni buskene- altså en stor utfordring for å få plukket dem.
I går kveld tok jeg fatt på denne utfordringen. Jeg hadde prøvd meg å plukke litt dagen før,men måtte gi opp da Rine ikke ville sitte stille i vognen oppe i veien mens hun så på faren og farfaren som jobbet på løen. Så etter at hun var sovnet tok jeg med meg bakebollen og tok fatt på en ny runde. Denne gangen med jakke, langbukse og engangshansker i håp om å ikke bli brent på brenneneslene som vokste om kapp med bærbusken og annet ugress. Jeg fikk tilslutt tatt det jeg kunne uten å måtte krabbe inni brenneneslejungelen,så jeg må si meg fornøyd med ca.6 liter solbær. Planen er å lage saft av dem,men det får jeg gjøre litt senere i dag.
Her er litt fakta om solbær;
Solbærene kom til Norge på 1600-tallet og det har vært populært å dyrke solbær i private hager fra rundt 1700/1800-tallet. Man kan og finne ville solbær rundtom som formert seg ved hjelp av fugler og andre dyr. Og dersom en ikke er så heldig å ha en solbærbusk i hagen,kan man alltids kjøpe en busk å plante eller man finner bær tilsalgs på torg og butikker når sesongen er der.
Da solbærene kom til landet,ble de først brukt til medisinske formål, men etterhvert oppdaget en at de var fine til å lage saft,syltetøy, vin matlaging mm.
Solbær er en smaker "søtt" om man lar de modnes skikkelig før man plukker dem, men tar man dem fortidlig har de en bitter smak som man ikke helt kan sette fingern på hvordan en skal beskrive smaken. Bærene er mørk lilla,på grensen til sort om de får modnes skikkelig. De tilhører ripsfamilien. De er svært rike på C-vitaminer og antioksidanter. Samt andre vitaminer og mineraler som bla A vitamin og kalsium som igjen er medpå å styre immunforsvaret.