lørdag 28. oktober 2017

Seiersfest

Laget til min sønn spilte siste seriekamp i dag på bortebane og tok virkelig seieren hjem etter stor spilling. Med flotte pasninger,løp,skudd og finesser,vant de hele 15-1!! Det var rekord i antall scorende mål i en sesong,sett bort fra en cup hvor de vant 17-0 mot et lag. 
Min sønn som stod i mål,kjedet seg virkelig og til tider satt han i mål og såg på. 
Godt når forsvar og alt ute på banen stemmer så godt at det blir kjedelig får målvakten,men i regn er det samtidig godt å få bevegd på seg. 
Nå tar gjengen en pause til uke 45 da det er Manger Cup,så får vi se hvordan de gjør det innendørs på parkett. 


søndag 22. oktober 2017

Hestejente

Har vi fått oss en hestejente? Ivertfall trives vår lille jente seg i stallen hos naboene våre. De har to ponnier og to store hester,men uavhengig av størrelse,liker Rine å klappe og kose med dem. Sist vi var på besøk fikk hun sitte på ryggen til den ene ponnien og i dag var de alle ute,så da ble det bare kos og mating med blader. Kanskje nest gang blir det en ridetur. Hvem vet? Uansett, blir det nok mange turer i stallen fremover.




Nettverkskurs på ÅL uke 42

Så var en uke på nettverkskurs sammen med besteforeldre og nabo over og vi skal tilbake til en normal uke.
En uke på Ål fhs og kompetansesenter er en stor vitamininnsprøytning for meg og mine barn (og samboer). Å få lov å være i vår datters miljø,se hvordan hun trives,utvikler og koser seg blandt sine egne,er en fantastisk opplevelse. Å ha en datter som er døv gir oss opplevelser,utfordringer,nytenkning og ikke minst åpner det dører til en helt ny verden vi nok ikke hadde fått vært en del av på denne måten uten henne. 
Uken på Ål har vært utrolig lærerik for både meg og mine barns,samt nettverket til Rine. Vi har fått utfordrer oss selv på så mange forskjellige måter og ikke minst fått lært mye nytt. Fra å bli tryggere og bedre på å avlese,til det å fortelle tekster som vi må oversett fra norsk til tegnspråk,til vindusøvelser,lek og moro. 
Barna har kost seg på henholdsvis skolen og barnehagen der oppe hvor de har fått lært og vært sammen med andre barn,dog da nettvker til et hørselshemmed barn,eller som min datter sammen med barn fra CODA familier.
Sosialkvelder med gode samtaler,sant og usant spill og ikke minst hviskeleken på tegnspråk,har gitt mersmak for både liten og stor. Min datter hev seg med på hviskeleken til stor applaus og flotte presentasjoner tross ikke fylt 3 år. Men hva har alder å si når man leker?

Vi ser frem til neste gang vi drar på nettverkskurs. Når skal vi ha en normal uke her hjemme,før vi er så heldige å få dra til Ål igjen,men denne gangen på Se Mitt språk kurs.

 En vakker morgen på Ål

 De tre Bukkende Bruse

 Høst 

 Jul