Selve fiskekonkurransen med boder og kafé var på et knøttlite område ved Pernille kafèen. Greit nok at de skal profilere kafèen,men det er da grense for hvor trangt en skal ha det. Spesielt når det er folk med barnevogn og rullestol tilstedet. Og masse småbarn som løp rundt på et lite,trangt, avgrenset område med sjøen. For min del, litt uansvarlig og ikke helt det store.
Av boder fant en håndarbeid,maleri,mat laget av ville vekster i naturen,til de vanlige salgsbodene som selger kjærlighetssmokk,lykkeposer osv.
Først kikket vi,deretter prøvde Julian wasserball. Det er en gjennomsiktig ball en går inni,så blir den blåst opp for deretter at man kan gå/springe på vannet. Artig å se på og kanskje ikke så enkelt som man tror. Han hadde ivertfall det artig i de syv minuttenene han fikk prøve.
Etterpå kjøpte han seg smokkekjærlighet og kinaputter. Husker det fra den tiden det var Osterfjorddagane på Ostereidet. Gode minner.
Vi ruslet litt rundt på øyen for å slippe unna trengselen og på jakt etter redningsskøyta og Elias båten- uten å finne noen av delene. Vi verken fant eller såg dem før vi dro hjem med fergen klokken 1440. Noe Julian var lei seg for. Han liker redningsskøyten og Elias båten.
En liten tur på butikken for litt lunch,vel,om en kan kalle boller,chips og rugkjeks + brus som det da,før vi ruslet bortigjen der trengselen var. Valget var fort på å gå en tur,og her fant vi en liten vik hvor Julian samlet noen flotte skjell.
Han ønsket og å bade,men vi hadde ikke med badetøy eller handduk,så det får vi evt ta en annen gang vi drar dit.
Fergen hjem kl.1440, da hadde vi fått nok for denne gangen.
Vi kommer nok tilbake en dag det ikke er så mye folk....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad om du legger igjen noen ord om hva du synes om innelegget og bloggen.