Karate Kid

I høst ønsket den håpefulle i hjemmet å begynne på karate. Noe han egentlig spurte om å få lov til etter nyttår i år. Men med de fritidsaktiviteter han hadde da, ble det litt mye. Så nå i høst fikk han velge mellom karate og turn. Valget ble karate, og glad er jeg for det. Her lærer han bla. disiplin og balanse,noe han kan ta med seg til både andre aktiviteter og skolen.

Etter ca. 2 mnd med trening,synes han det er fortsatt like kjekt. Han er blitt flink og øver av og til hjemme. I tillegg viser han hva han har lært. Det er utrolig å se hvor fort de tar tingene og ikke minst hvor fort de tar instrukser på japansk. 

I dag har jeg viet min tid til å se på hele treningen. Til vanlig pleier jeg å jogge en eller to runder rundt Lonene mens han trener. Men i dag skal jeg se på. Etter oppvarming og noen øvelser,ser jeg at vi må øve på balanse hjemme. Er ikke lett å stå på en fot og bevege den til forskjellige sider,frem og tilbake. Men det kommer nok med litt øving hjemme. 

Oppstilling er viktig og når de møter,stiller alle som trener opp og hilser på japansk. Utover i treningen er det mange japanske ordrer som "center" sier. "Center" betyr trener på japansk. De teller til ti på japansk nå de slår,sparker og barna svarer eller teller med.  Disiplin er viktig i denne sporten og hører man ikke etter,gjør som man får beskjed eller tuller,blir man straffet med push up,sit up,eller man må sitte på tribunen til man får lov å være med igjen. 

Uansett,synes jeg det er en flott sport som J har valgt,

Karate Kid J.